Hvorfor nettlæring?

Jeg har fundert litt fram og tilbake på hva jeg skulle velge som tema i innlegget der vi sto fritt til å bestemme hva vi ville blogge om, så lenge det angikk nettlæring.

Jeg endte opp med at jeg rett og slett ønsket å ta for meg fordelene med nettlæring.
Hva med alle ulempene, er det kanskje noen som tenker?
Nettlæring er nok ikke det eneste saliggjørende, og passer ikke til alt og alle, men jeg velger likevel å fokusere kun på fordelene ved nettlæring i dette innlegget.

I år er det 100 år siden NKS ble opprettet, så det vil si at fjernundervisningen har eksistert like lenge. Det er heldigvis lenge siden utdanning var forbeholdt noen få, og arbeidet med å gjøre utdanning tilgjengelig for alle uansett bosted og livssituasjon har vært en kontinuerlig prosess. Med ny teknologi og metoder, kommer vi stadig lengre. De siste par årene har hele verden interessert seg for nettbasert undervisning takket være utviklingen av såkalte MOOCs (Massive Online Open Courses), som i teorien er åpen for hele verden.

Hvis vi fortsetter litt historisk, så var det mange fakultet, universitet og høgskoler som startet med nettlæring eller nettstøttet undervisning når Kvalitetsreformen  ble innført ved studiestart høsten 2003. Den la vekt på studentfokusert undervisning, hyppig tilbakemelding og formativ vurdering. For å imøtekomme disse kravene, uten å pålegge lærerne for stor arbeidsbyrde, så ble nettstøttet undervisning et effektiviseringsmiddel.

Men vi har vel ikke nettlæring kun av denne årsaken? At det bare er for å avhjelpe læreren?

Studentene skal altså ha hyppige tilbakemeldinger gjennom semesteret, og det legges opp til alternative evalueringsformer som mappevurdering og hjemmeeksamen framfor store eksamener.
Da flyttes fokuset bort fra kontroll, og til studentens faglige utvikling over tid. Nå begynner vi å se fordelene for studentene også. Ved nettlæring oppfordres også studentene til å vurdere hverandres prestasjoner, og de kan også jevnlig teste eget kunnskapsnivå. Læreren kan gi løpende tilbakemeldinger over nett til studentene, og oppgavene leveres på læringsplattformen.
Læringsplattformen, ja. Uten en læringsplattform som Fronter, It's learning, Moodle eller tilsvarende så er det vanskelig å holde den tette oppfølgingen og de kontinuerlige tilbakemeldingene.

På læringsplattformen eller gjennom andre digitale løsninger er det lettere å dele kunnskap, både mellom lærer og student, men også studentene imellom. For noen er det lettere å kaste seg ut i en faglig diskusjon på nettet, framfor i klasserommet i lag med 30 andre. Diskusjoner og interaksjon mellom studenter skaper refleksjon og læring. Både ungdom og mange voksne er i dag vant til å kommentere, dele og utveksle meninger og nyheter som engasjerer på nett, så terskelen for å levere, dele og kommunisere i et studie er nok ikke så avskrekkende.

Vi bor i et langstrakt fylke (og land), med folk spredt ute på øyer og langt oppi daler. Nettlæring gir flere studenter mulighet til å kunne bo hjemme og samtidig følge et studie eller skoleløp. Det gir økt fleksibilitet slik at man kan løse oppgavene til forskjellige tider på døgnet, slik at studiet kan tilpasses andre forpliktelser som folk har i livene sine. Spesielt for voksne, så er nettlæring ofte den eneste muligheten for å kunne studere. Det lar seg kombinere med jobb, omsorgsoppgaver, hus og hjem.