Nettsamtalens spillerom

Denne oppgaven har jeg tygget vel og lenge på, før jeg omsider har kommet igang med skrivingen. Jeg følte at jeg trengte tid til å lese litteratur, utforske litt på egenhånd og la ting synke litt inn før jeg kunne publisere noe.
Selv om oppgaven tillot det, så føltes det ikke riktig for meg å publisere et halvferdig blogginnlegg, og jobbe videre med det i en prosess etterhvert som man fikk innspill og kommentarer.

Web. 2.0 gir oss uendelig mange muligheter for å ha samtaler på nett, både synkrone (sanntid) og asynkrone, og jeg har brukt litt tid til å studere ulike løsninger og vurdere eventuelle utfordringer. Det er tidkrevende å sette seg inn i ulike programmer, men det er likevel viktig å finne de løsninger som dekker ønsker og behov best mulig. Nå er det vel de færreste som jevnlig bruker alt som finnes av programmer og verktøy, men vi velger de som fungerer best i forhold til egne preferenser. Og det er smart å ha mer enn ett verktøy i verktøykassen, for det er ikke alltid at hammer er det mest egnde verktøyet.

De fleste programmer innenfor både synkrone og asynkrone løsninger kan benyttes på pc, nettbrett og mobiltelefon, så det betyr i praksis at man kan delta på nettsamtaler så og si når som helst og hvor som helst.

Eksempler på synkrone løsninger:

Det første programmet som jeg tenkte på da jeg leste oppgaven var Skype. Med webkamera og mikrofon kan man se hverandre, og som kjent foregår en stor del av kommunikasjon med kroppsspråk og mimikk. Man kan også bruke Skype på smarttelefoner og nettbrett, og trenger da ikke noe ekstrautstyr. Skype er en synkron og gratis løsning såfremt begge deltakere er på WiFi-nett. Jeg har ikke brukt Skype i undervisningsøyemed., men bruker det jevnlig for å kommunisere med eldstesønnen min som studerer i utlandet. Skype har funksjoner som direktemeldinger og fildeling, og det er også mulig å ha gruppesamtaler.

FreeConferenceCall er en synkron løsning som går på telefonnettet, i motsetning til Skype som går på internett. FreeConferenceCall koster bare tellerskrittkostandene fra din telefonoperatør og du kan koble opp deltakere fra hele verden. De tilbyr også skjermdelingsfunksjon. Det er en begrensning på 6 timer pr. konferanse, og du kan ha inntil 1000 deltakere. Du har mulighet til å gjøre opptak av konferansen.

MSN Messenger er en annen tilnærmet synkron løsning. Jeg kaller det tilnærmet  synkron, fordi det man skriver sees ikke av de andre før du trykker på enter-tasten. De vil se at du holder på å skrive noe, men du bestemmer selv når det skal publiseres. Idet du har valgt å publisere kommentaren eller innlegget ditt, så kan det ikke redigeres. Du kan selvsagt utdype eller forklare det i et nytt innlegg.

Adobe connect er en annen synkron løsning der to eller flere har en nettsamtale i samtid. Det er en webkonferanseplattform som tilbyr webinar, nettmøter, chat og e-læring. Det er mulig å gjøre opptak av møtene, slik at man i ettertid kan lytte på samtalen om igjen. Dette gjør Adobe connect delvis asynkron. Her kan man dele skjerm og dokumenter, og elever som ikke kunne delta på nettmøtet kan lytte på opptaket i ettertid. Adobe connect bruker jeg regelmessig, og synes det fungerer godt - selv med relativt mange deltakere. Adobe connect er en løsning som man må betale for, men så lenge møteleder har lisens så kan man invitere med andre som ikke selv har lisens for programmet.
Både Skype og Adobe connect krever at teknisk utstyr fungerer på det tidspunktet nettmøtet skal avholdes. Jeg har brukt Adobe connect jevnlig i ca. 1 år, og i begynnelsen var det mange utfordringer med lyd, tilkobling og bilde. Dette har forbedret seg i takt med antall møter, og nå er det sjeldent problemer på det området. Det er viktig at de som ikke skal snakke stenger av sin egen mikrofon, for bare et host eller blafring i papirer fører til at lyden til den som snakker blir brutt. Man kan vise med et symbol at man ønsker ordet, og hvis alle benytter seg av denne funksjonen hindrer man at den som snakker blir avbrutt. Slik vi har gjort det på de obligatoriske nettmøtene i dette studiet, har også fungert godt. Da har kontaktlærer vært ordstyrer, og har gitt ordet til de andre deltakerne etter tur. Jeg har også prøvd å være deltaker på et møte vi Adobe connect, der 6 andre satt fysisk sammen. Det fungerte overhodet ikke bra. De hadde en bordmikrofon som sendtes rundt, alt etter hvem som hadde ordet. Når den sendes rundt ble det mye støy, og det hørtes ut som om det var uvær på møterommet. Vi har nå fått videokonferanseutstyr som er bedre egnet til slike typer møter.

Eksempler på asynkrone løsninger:

I en av oppgavene bruker vi programmet Voicetread som er en asynkron løsning. Her spiller vi inn et lydopptak innenfor ett av 9 valgfrie kategorier. Andre kan gå inn å lytte på innleggene når det måtte passe dem, og så mange ganger de måtte ønske.Studentene har også anledning til å kommentere hverandres innlegg. I forhold til de som lærer best auditivt, så er dette en god løsning.Man kan velge om man vil la kameraet gå mens man gjør lydopptaket, eller om bare et bilde vises.

Blogg er en annen asynkron løsning. Her skriver forfatteren et innlegg som andre kan kommentere men ikke endre. Innlegget kan endres av forfatteren på eget initiativ, eller etter innspill fra andre. For eksempel hvis det inneholder faktafeil eller sensitiv informasjon, så vil det være riktig å endre det. Likevel mener jeg at det da bør framkomme at det opprinnelige innlegget er endret, for ellers henger kommentarene på et innlegg som ikke var slik da kommentaren ble skrevet.

Facebook startet som et nettsamfunn, der man kunne finne slekt, venner og bekjente og skrive på "veggen" til hverandre. Etterhvert har Facebook blir tatt mer og mer i bruk i pedagogisk sammenheng og har også blitt en viktig informasjonskanal i forhold til nyheter, bedrifter, lag og foreninger. Det er ofte lettere å nå elevene der, for der er de likevel for å holde kontakt med venner og familie. Andre plattformer besøkes mer sporadisk, og det kan ta lengre tid å få respons. Lukkede grupper på facebook er godt egnet til faglige samtaler og diskusjoner, og man kan også bruke direktemeldingsfunksjonen for å oppnå kontakt med enkeltelever. Bruker man chat-funksjonen så kan man ha en nettsamtale i sanntid hvis begge er pålogget. Her kan man enkelt dele linker, legge ut egenproduserte videosnutter, anbefale nettsider osv. Jeg hadde en elev som jeg var alvorlig bekymret for, fordi han verken svarte på telefon eller e-post. Heldigvis fikk jeg kontakt via direktemeldingsfunksjonen på facebook, og det ordnet seg til det beste for alle parter. I forhold til vår lukkede gruppe på facebook i dette studiet, så synes jeg den har fungert godt og jeg har funnet mye nyttig informasjon der og deltatt i gode diskusjoner.

Fordeler og utfordringer:

Nettsamtaler er ressurssparende i form av at man kan møtes uten reisekostnader uansett hvor man bor. Nettløsninger kan også forenkle prøveinnleveringer, veiledningssamtaler og strukturere interaksjonen med elevene.  Man kan tilpasse undervisningen slik at de som lærer best auditivt kan lytte til fagstoff, og de som lærer best visuelt kan se video om stoffet.Mennesker som bor på steder der det ikke finnes skoletilbud, kan få mulighet til å studere på nett og kommunisere men lærer og medstudenter ved hjelp av ulike former for nettsamtaler. Asynkrone nettsamtaler gjør fleksibiliteten stor, slik at man ikke er avhengig av å være framfor datamaskinen på et gitt tidspunkt. Synkrone nettsamtaler åpner muligheten til å være med i faglige diskusjoner der og da. Jeg mener vi trenger begge deler, alt til sin tid.

Det kan også være utfordringer i form av tekniske problemer eller at eleven ikke logger seg på til avtalt tid. Av og til kan det være bedre å møtes fysisk enn å ha nettmøter, så nettmøtene kan ikke erstatte alle møteplasser.