Jeg liker å tro at når jeg aldri har hørt disse begrepene tidligere, så er det andre som heller ikke vet hva dette er - ihvertfall ikke bare ved å få servert begrepene ute av en større kontekst.
Dette er derfor en ypperlig anledning for meg å reflektere litt rundt min nyervervede kunnskap om Web. 2.0, og samtidig få bruke bloggen min til kort og noe forenklet presentere temaet for andre.
Først litt fakta som jeg noterte meg under studiesamlingen:
Web. 1.0 er betegnelsen på det tidligere stadiet av World Wide Web, eller internett, der noen få publiserte internettsider og de aller fleste var inne og leste det andre hadde lagt ut. Informasjonen kunne ikke redigeres av andre enn den som hadde publisert den. Det var statisk- og ikke dynamisk informasjon, som bare webmasteren kunne endre. Her kan man si at informasjonen kun var lagt ut som en presentasjon, uten rom for diskusjon eller innspill fra andre.
Begrepet Web. 2.0 er betegnelsen på internett slik vi kjenner det i dag. Det er ikke en ny versjon av internett, men en gradvis utvikling, der nå alle som vil kan publisere, dele og skrive. Det startet forsiktig med hyperkoblinger mellom internett-sider, til at det nå finnes uttallige publiseringsverktøy, vi går mer og mer bort fra lokal lagring til nettlagring av e-post, bilder og dokumenter, og vi kan velge og vrake i tjenester som er utviklet for at mennesker kan lage og opprettholde sosiale nettverk.
Jeg trengte nok en liten påminnelse om den tiden alle satt hver for seg og "surfet" på internett, for det virker veldig lenge siden når man tenker på hvordan vi bruker nettet i dag;
Vi bestiller reiser på internettsider eller på en egen "app" på mobilen, alt av banktjenester utfører vi selv på nett, vi lagrer bilder og dokumenter i nettskyer (som egentlig er en server som vi ikke helt vet hvor den står), vi får og deler lokale og nasjonale nyheter over facebook og twitter og der pleier vi samtidig våre sosiale nettverk med "likes" og kommentarer, vi deler bilder, videoer, stort og smått med hverandre, samskriver på dokumenter... og uendelig mye mer.
Ikke minst er blogg et fantastisk Web 2.0 verktøy. Der er det plass for så mye tekst som trenges, et bilde eller to for å illustrere og en filmsnutt der det kan underbygge og tydeligjøre budskapet. Og det beste av alt: her kan vi bruke kollektiv intelligens! Bare eieren av bloggen kan endre blogginnlegget, men andre kan stille spørsmål eller kommentere blogginnlegget, og da er vi i gang. Der folk samhandler, skjer det læring. Bloggene har vel tatt litt over for personlige hjemmesider som var på topp rundt årtusenskiftet. Der kom det etterhvert "Gjestebøker" men hilsningene fra besøkene på siden, var ikke knyttet til et bestemt innlegg, film eller bilde.
Bloggen har helt andre muligheter for tilbakemeldinger og diskusjoner, og redigering og publisering er som regel så enkelt at selv vi som ikke tidligere har hørt begrepene Web 1.0 og Web 2.0 får til å opprette blogg og publisere innlegg.
Jeg har også lært en hel del allerede av å lese medstudenters blogger.
Joda. 2.0. er kanskje bedre enn 1.0. Mer å finne på. Mer å skrive på. Mer å klikke på. Mer å kaste bort dyrebar tid på...?
SvarSlettMen lærer vi bedre og mer?
Jeg skulle for min del gjern ha sett forskning som viser at nettbasert eller nettstøttet læring er bedre enn som så. Og kanskje til og med bedre enn tradisjonelle metoder. For disse kan jo fremdeles ha noe for seg?
Eller er det nettet, nettet, nettet nå...?
Tror ikke vi trenger å forkaste det som funker, og begynne med noe helt nytt. Men kanskje vi når flere når vi veksler på å bruke ulike undervisningsmetoder, eller at vi kombinerer flere metoder?
SlettLærere er forskjellig og elever er forskjellig (heldigvis), så det som er bra for den ene kan være dårlig for den andre.
Hvis vi som underviser har et bredt reportoar og behersker mange ulike verktøy, så kanskje vi klarer å gi hver enkelt elev en bedre tilpasset opplæring?
Det finnes sikkert masse forskningsbasert på det Frode, du får storme nettet, nettet, nettet etter bevis, blogge hva du fant og dele med oss. Jeg deler "varieasjonstanken" med deg Siv Tone, det har jeg erfart. Utfordringen er vel at med 30 i klassen blir det vanskelig å gi tilpasset til alle samtidig.
SvarSlettSenest i dag erfarte jeg en kollega som prøvde Kahoot i klassen for første gang - til stor begeistring hos elevene. Vi må bare tørre å prøve og tåle å innse at noe funker, annet ikke.
Ja, Per, det kan nok være utfordrende med ei så stor gruppe å tilpasse undervisningen til hver enkelt samtidig, men sjansen er kanskje større at man "treffer" de fleste jevnlig hvis man varierer framfor å kun bruke en enkelt metode. Jeg ser på bloggen din at du kjenner til et stort spekter av verktøy.
SlettDet er jo bare fantastisk at læreren skapte begeistring med Kahoot! Enig med deg at man må tørre å prøve noe nytt.
Syns du har skrevet et godt innlegg, informativt og med egne tanker rundt Web 20. Illustrasjonen var flott. Innlegget skaper diskusjon og det er vel noe av intensjonen med blogginga. Selv om vi i dette kurset skal lære om de nye teknologiske verktøyene, mener jeg det er relevant å se helheten i læringssituasjonen, og at dette omfatter både læring i klasserom og nettbasert læring. Hvordan få frem og ta ibruk de læringsressurser som gir den beste læringen, er interessant.
SvarSlettTakk, Kari, og jeg er helt enig med deg. Vi må se helheten i læringssituasjonen og ikke bare la det bli en konkurranse i å bruke flest mulig avanserte verktøy og læringsressurser. Men med mange ulike verktøy i "verktøy-kassen" vår, så har vi mulighet til å velge det riktige verktøyet i de ulike læringssituasjonene vi står i.
SlettEi god fortelling om endringa fra Web 1.0 til Web 2.0 og din utvikling fra konsument til produsent av innhold på nettet. Diskusjonen er en av de beste så langt i våre blogger.
SvarSlettTusen takk, Thomas :) Flott at blogging kan skape diskusjoner og engasjement! Innleggene blir jo "farget" av egne meninger, oppfatninger og preferanser, og alle er nok ikke enig i alt, men jeg synes at en god faglig diskusjon er både lærerik og artig:)
Slett