Nettsamtalens spillerom

Denne oppgaven har jeg tygget vel og lenge på, før jeg omsider har kommet igang med skrivingen. Jeg følte at jeg trengte tid til å lese litteratur, utforske litt på egenhånd og la ting synke litt inn før jeg kunne publisere noe.
Selv om oppgaven tillot det, så føltes det ikke riktig for meg å publisere et halvferdig blogginnlegg, og jobbe videre med det i en prosess etterhvert som man fikk innspill og kommentarer.

Web. 2.0 gir oss uendelig mange muligheter for å ha samtaler på nett, både synkrone (sanntid) og asynkrone, og jeg har brukt litt tid til å studere ulike løsninger og vurdere eventuelle utfordringer. Det er tidkrevende å sette seg inn i ulike programmer, men det er likevel viktig å finne de løsninger som dekker ønsker og behov best mulig. Nå er det vel de færreste som jevnlig bruker alt som finnes av programmer og verktøy, men vi velger de som fungerer best i forhold til egne preferenser. Og det er smart å ha mer enn ett verktøy i verktøykassen, for det er ikke alltid at hammer er det mest egnde verktøyet.

De fleste programmer innenfor både synkrone og asynkrone løsninger kan benyttes på pc, nettbrett og mobiltelefon, så det betyr i praksis at man kan delta på nettsamtaler så og si når som helst og hvor som helst.

Eksempler på synkrone løsninger:

Det første programmet som jeg tenkte på da jeg leste oppgaven var Skype. Med webkamera og mikrofon kan man se hverandre, og som kjent foregår en stor del av kommunikasjon med kroppsspråk og mimikk. Man kan også bruke Skype på smarttelefoner og nettbrett, og trenger da ikke noe ekstrautstyr. Skype er en synkron og gratis løsning såfremt begge deltakere er på WiFi-nett. Jeg har ikke brukt Skype i undervisningsøyemed., men bruker det jevnlig for å kommunisere med eldstesønnen min som studerer i utlandet. Skype har funksjoner som direktemeldinger og fildeling, og det er også mulig å ha gruppesamtaler.

FreeConferenceCall er en synkron løsning som går på telefonnettet, i motsetning til Skype som går på internett. FreeConferenceCall koster bare tellerskrittkostandene fra din telefonoperatør og du kan koble opp deltakere fra hele verden. De tilbyr også skjermdelingsfunksjon. Det er en begrensning på 6 timer pr. konferanse, og du kan ha inntil 1000 deltakere. Du har mulighet til å gjøre opptak av konferansen.

MSN Messenger er en annen tilnærmet synkron løsning. Jeg kaller det tilnærmet  synkron, fordi det man skriver sees ikke av de andre før du trykker på enter-tasten. De vil se at du holder på å skrive noe, men du bestemmer selv når det skal publiseres. Idet du har valgt å publisere kommentaren eller innlegget ditt, så kan det ikke redigeres. Du kan selvsagt utdype eller forklare det i et nytt innlegg.

Adobe connect er en annen synkron løsning der to eller flere har en nettsamtale i samtid. Det er en webkonferanseplattform som tilbyr webinar, nettmøter, chat og e-læring. Det er mulig å gjøre opptak av møtene, slik at man i ettertid kan lytte på samtalen om igjen. Dette gjør Adobe connect delvis asynkron. Her kan man dele skjerm og dokumenter, og elever som ikke kunne delta på nettmøtet kan lytte på opptaket i ettertid. Adobe connect bruker jeg regelmessig, og synes det fungerer godt - selv med relativt mange deltakere. Adobe connect er en løsning som man må betale for, men så lenge møteleder har lisens så kan man invitere med andre som ikke selv har lisens for programmet.
Både Skype og Adobe connect krever at teknisk utstyr fungerer på det tidspunktet nettmøtet skal avholdes. Jeg har brukt Adobe connect jevnlig i ca. 1 år, og i begynnelsen var det mange utfordringer med lyd, tilkobling og bilde. Dette har forbedret seg i takt med antall møter, og nå er det sjeldent problemer på det området. Det er viktig at de som ikke skal snakke stenger av sin egen mikrofon, for bare et host eller blafring i papirer fører til at lyden til den som snakker blir brutt. Man kan vise med et symbol at man ønsker ordet, og hvis alle benytter seg av denne funksjonen hindrer man at den som snakker blir avbrutt. Slik vi har gjort det på de obligatoriske nettmøtene i dette studiet, har også fungert godt. Da har kontaktlærer vært ordstyrer, og har gitt ordet til de andre deltakerne etter tur. Jeg har også prøvd å være deltaker på et møte vi Adobe connect, der 6 andre satt fysisk sammen. Det fungerte overhodet ikke bra. De hadde en bordmikrofon som sendtes rundt, alt etter hvem som hadde ordet. Når den sendes rundt ble det mye støy, og det hørtes ut som om det var uvær på møterommet. Vi har nå fått videokonferanseutstyr som er bedre egnet til slike typer møter.

Eksempler på asynkrone løsninger:

I en av oppgavene bruker vi programmet Voicetread som er en asynkron løsning. Her spiller vi inn et lydopptak innenfor ett av 9 valgfrie kategorier. Andre kan gå inn å lytte på innleggene når det måtte passe dem, og så mange ganger de måtte ønske.Studentene har også anledning til å kommentere hverandres innlegg. I forhold til de som lærer best auditivt, så er dette en god løsning.Man kan velge om man vil la kameraet gå mens man gjør lydopptaket, eller om bare et bilde vises.

Blogg er en annen asynkron løsning. Her skriver forfatteren et innlegg som andre kan kommentere men ikke endre. Innlegget kan endres av forfatteren på eget initiativ, eller etter innspill fra andre. For eksempel hvis det inneholder faktafeil eller sensitiv informasjon, så vil det være riktig å endre det. Likevel mener jeg at det da bør framkomme at det opprinnelige innlegget er endret, for ellers henger kommentarene på et innlegg som ikke var slik da kommentaren ble skrevet.

Facebook startet som et nettsamfunn, der man kunne finne slekt, venner og bekjente og skrive på "veggen" til hverandre. Etterhvert har Facebook blir tatt mer og mer i bruk i pedagogisk sammenheng og har også blitt en viktig informasjonskanal i forhold til nyheter, bedrifter, lag og foreninger. Det er ofte lettere å nå elevene der, for der er de likevel for å holde kontakt med venner og familie. Andre plattformer besøkes mer sporadisk, og det kan ta lengre tid å få respons. Lukkede grupper på facebook er godt egnet til faglige samtaler og diskusjoner, og man kan også bruke direktemeldingsfunksjonen for å oppnå kontakt med enkeltelever. Bruker man chat-funksjonen så kan man ha en nettsamtale i sanntid hvis begge er pålogget. Her kan man enkelt dele linker, legge ut egenproduserte videosnutter, anbefale nettsider osv. Jeg hadde en elev som jeg var alvorlig bekymret for, fordi han verken svarte på telefon eller e-post. Heldigvis fikk jeg kontakt via direktemeldingsfunksjonen på facebook, og det ordnet seg til det beste for alle parter. I forhold til vår lukkede gruppe på facebook i dette studiet, så synes jeg den har fungert godt og jeg har funnet mye nyttig informasjon der og deltatt i gode diskusjoner.

Fordeler og utfordringer:

Nettsamtaler er ressurssparende i form av at man kan møtes uten reisekostnader uansett hvor man bor. Nettløsninger kan også forenkle prøveinnleveringer, veiledningssamtaler og strukturere interaksjonen med elevene.  Man kan tilpasse undervisningen slik at de som lærer best auditivt kan lytte til fagstoff, og de som lærer best visuelt kan se video om stoffet.Mennesker som bor på steder der det ikke finnes skoletilbud, kan få mulighet til å studere på nett og kommunisere men lærer og medstudenter ved hjelp av ulike former for nettsamtaler. Asynkrone nettsamtaler gjør fleksibiliteten stor, slik at man ikke er avhengig av å være framfor datamaskinen på et gitt tidspunkt. Synkrone nettsamtaler åpner muligheten til å være med i faglige diskusjoner der og da. Jeg mener vi trenger begge deler, alt til sin tid.

Det kan også være utfordringer i form av tekniske problemer eller at eleven ikke logger seg på til avtalt tid. Av og til kan det være bedre å møtes fysisk enn å ha nettmøter, så nettmøtene kan ikke erstatte alle møteplasser.

Hvorfor nettlæring?

Jeg har fundert litt fram og tilbake på hva jeg skulle velge som tema i innlegget der vi sto fritt til å bestemme hva vi ville blogge om, så lenge det angikk nettlæring.

Jeg endte opp med at jeg rett og slett ønsket å ta for meg fordelene med nettlæring.
Hva med alle ulempene, er det kanskje noen som tenker?
Nettlæring er nok ikke det eneste saliggjørende, og passer ikke til alt og alle, men jeg velger likevel å fokusere kun på fordelene ved nettlæring i dette innlegget.

I år er det 100 år siden NKS ble opprettet, så det vil si at fjernundervisningen har eksistert like lenge. Det er heldigvis lenge siden utdanning var forbeholdt noen få, og arbeidet med å gjøre utdanning tilgjengelig for alle uansett bosted og livssituasjon har vært en kontinuerlig prosess. Med ny teknologi og metoder, kommer vi stadig lengre. De siste par årene har hele verden interessert seg for nettbasert undervisning takket være utviklingen av såkalte MOOCs (Massive Online Open Courses), som i teorien er åpen for hele verden.

Hvis vi fortsetter litt historisk, så var det mange fakultet, universitet og høgskoler som startet med nettlæring eller nettstøttet undervisning når Kvalitetsreformen  ble innført ved studiestart høsten 2003. Den la vekt på studentfokusert undervisning, hyppig tilbakemelding og formativ vurdering. For å imøtekomme disse kravene, uten å pålegge lærerne for stor arbeidsbyrde, så ble nettstøttet undervisning et effektiviseringsmiddel.

Men vi har vel ikke nettlæring kun av denne årsaken? At det bare er for å avhjelpe læreren?

Studentene skal altså ha hyppige tilbakemeldinger gjennom semesteret, og det legges opp til alternative evalueringsformer som mappevurdering og hjemmeeksamen framfor store eksamener.
Da flyttes fokuset bort fra kontroll, og til studentens faglige utvikling over tid. Nå begynner vi å se fordelene for studentene også. Ved nettlæring oppfordres også studentene til å vurdere hverandres prestasjoner, og de kan også jevnlig teste eget kunnskapsnivå. Læreren kan gi løpende tilbakemeldinger over nett til studentene, og oppgavene leveres på læringsplattformen.
Læringsplattformen, ja. Uten en læringsplattform som Fronter, It's learning, Moodle eller tilsvarende så er det vanskelig å holde den tette oppfølgingen og de kontinuerlige tilbakemeldingene.

På læringsplattformen eller gjennom andre digitale løsninger er det lettere å dele kunnskap, både mellom lærer og student, men også studentene imellom. For noen er det lettere å kaste seg ut i en faglig diskusjon på nettet, framfor i klasserommet i lag med 30 andre. Diskusjoner og interaksjon mellom studenter skaper refleksjon og læring. Både ungdom og mange voksne er i dag vant til å kommentere, dele og utveksle meninger og nyheter som engasjerer på nett, så terskelen for å levere, dele og kommunisere i et studie er nok ikke så avskrekkende.

Vi bor i et langstrakt fylke (og land), med folk spredt ute på øyer og langt oppi daler. Nettlæring gir flere studenter mulighet til å kunne bo hjemme og samtidig følge et studie eller skoleløp. Det gir økt fleksibilitet slik at man kan løse oppgavene til forskjellige tider på døgnet, slik at studiet kan tilpasses andre forpliktelser som folk har i livene sine. Spesielt for voksne, så er nettlæring ofte den eneste muligheten for å kunne studere. Det lar seg kombinere med jobb, omsorgsoppgaver, hus og hjem.

Læringsressurs: Nasjonal Digital Læringsarena - NDLA

NDLA er et fylkeskommunalt samarbeid mellom 18 fylker, som startet som et felles innkjøpssamarbeid i 2007. Samarbeidet kom i gang når fylkeskommunene fikk ansvar for å holde elevene med gratis læremidler.

Siden 2007 har det vært en stor utvikling, og det finnes i dag over 65 000 ulike ressurser på NDLA fordelt på alle disse områdene:

Her er det både e-forelesninger, interaktive oppgaver, video mm. og fagene er fellesfag, programfag og studiespesialisering - og nye fag kommer stadig til.

NDLA er åpent til fri bruk for alle.

Fra skolestart 2014 skal også NDLA-film være klar til bruk. Den blir også gratis tilgjengelig for elever og lærere. Her har en redaksjon samlet spillefilmer, kortfilmer, dokumentarfilmer og spillefilmer. Filmene kan sees på PC, nettbrett eller telefon. Det er bare å klikke på 'play' når man er koblet til internett.

FYR - Fellesfag, yrkesretting og relevans. Via en link på NDLAs nettside kommer du videre til læringsressurser for å yrkesrette matematikk, engelsk, norsk og naturfag.

Her er det mange tips for å variere undervisningen, visualisere den og gi den relevans til ulike yrker og arbeidsliv.

Her er link til NDLA: http://ndla.no/

Hvordan lage video ved hjelp av verktøyet Snagit?

Snagit er et funksjonelt verktøy til å enten å klippe ut bilder, eller å lage kortere eller lengre videosnutter. På bildene kan vi sette inn piler, bobler eller tekst som forklarer budskapet. Og videosnuttene egner seg til instruksjon og demonstrasjon.

Snagit er lisensbelagt, men absolutt verdt en liten avgift hvis man utnytter bruksmulighetene.

Her er en video som viser hvordan man lager video ved hjelp av Snagit. Forklaringen er på engelsk, men godt forståelig siden han viser underveis.

Blogg til presentasjon og refleksjon

Vi som har levd noen vintre husker vel godt hvordan internett var i sin spede begynnelse, og har vel også en formening om at internett har utviklet seg betydelig. Jeg måtte likevel på studiesamling i Nettpedagogikk for å høre begrepene Web. 1.0 og Web.2.0

Jeg liker å tro at når jeg aldri har hørt disse begrepene tidligere, så er det andre som heller ikke vet hva dette er - ihvertfall ikke bare ved å få servert begrepene ute av en større kontekst.

Dette er derfor en ypperlig anledning for meg å reflektere litt rundt min nyervervede kunnskap om Web. 2.0, og samtidig få bruke bloggen min til kort og noe forenklet presentere temaet for andre.

Først litt fakta som jeg noterte meg under studiesamlingen:
Web. 1.0 er betegnelsen på det tidligere stadiet av World Wide Web, eller internett, der noen få publiserte internettsider og de aller fleste var inne og leste det andre hadde lagt ut. Informasjonen kunne ikke redigeres av andre enn den som hadde publisert den. Det var statisk- og ikke dynamisk informasjon, som bare webmasteren kunne endre. Her kan man si at informasjonen kun var lagt ut som en presentasjon, uten rom for diskusjon eller innspill fra andre.

Begrepet Web. 2.0 er betegnelsen på internett slik vi kjenner det i dag. Det er ikke en ny versjon av internett, men en gradvis utvikling, der nå alle som vil kan publisere, dele og skrive. Det startet forsiktig med hyperkoblinger mellom internett-sider, til at det nå finnes uttallige publiseringsverktøy, vi går mer og mer bort fra lokal lagring til nettlagring av e-post, bilder og dokumenter, og vi kan velge og vrake i tjenester som er utviklet for at mennesker kan lage og opprettholde sosiale nettverk.

Jeg trengte nok en liten påminnelse om den tiden alle satt hver for seg og "surfet" på internett, for det virker veldig lenge siden når man tenker på hvordan vi bruker nettet i dag;
Vi bestiller reiser på internettsider eller på en egen "app" på mobilen, alt av banktjenester utfører vi selv på nett, vi lagrer bilder og dokumenter i nettskyer (som egentlig er en server som vi ikke helt vet hvor den står), vi får og deler lokale og nasjonale nyheter over facebook og twitter og der pleier vi samtidig våre sosiale nettverk med "likes" og kommentarer, vi deler bilder, videoer, stort og smått med hverandre, samskriver på dokumenter... og uendelig mye mer.

Ikke minst er blogg et fantastisk Web 2.0 verktøy. Der er det plass for så mye tekst som trenges, et bilde eller to for å illustrere og en filmsnutt der det kan underbygge og tydeligjøre budskapet. Og det beste av alt: her kan vi bruke kollektiv intelligens! Bare eieren av bloggen kan endre blogginnlegget, men andre kan stille spørsmål eller kommentere blogginnlegget, og da er vi i gang. Der folk samhandler, skjer det læring. Bloggene har vel tatt litt over for personlige hjemmesider som var på topp rundt årtusenskiftet. Der kom det etterhvert "Gjestebøker" men hilsningene fra besøkene på siden, var ikke knyttet til et bestemt innlegg, film eller bilde.

Bloggen har helt andre muligheter for tilbakemeldinger og diskusjoner, og redigering og publisering er som regel så enkelt at selv vi som ikke tidligere har hørt begrepene Web 1.0 og Web 2.0 får til å opprette blogg og publisere innlegg.

Jeg har også lært en hel del allerede av å lese medstudenters blogger.

Blogg som pedagogisk verktøy?

Jeg har startet på studiet Nettpedagogikk i fleksible studier ved Universitetet i Nordland, og der har vi fått i oppgave å opprette en blogg.

I mitt hode er tanken om blogg som pedagogisk verktøy ganske ny. Likevel tok det bare sekunder før jeg skjønte hvilke muligheter den kunne gi, og at blogg faktisk er et godt egnet verktøy.
Jeg har blogget tidligere, men da var det en reinhekla hundeoppdretter-blogg slik at jeg skulle skåne mine facebook- og snapchatvenner fra daglige bilder og filmsnutter av loddne små nøster som jeg ikke klarte å la være å dele med omverdenen.

Bloggene (eller weblogene som det opprinnelig het) blir som dagbøker eller nyhetsbrev på nett, og der det er ekte, utprøvde og faktiske erfaringer som deles og/eller innsamlet fakta om et gitt tema. Det er en enorm kunnskapsdatabase, og det finnes nesten ingenting som aldri har vært blogget om. Men det krever at de som ønsker informasjonen, aktivt er inne og leser bloggene.

Å bruke blogg som pedagogisk verktøy, aktiverer den lærende på mange måter. Bloggen skal berøre et gitt tema, og da må den lærende søke opp informasjon, vurdere kildene, omformulere og tilpasse teksten, bruke digitale verktøy, skalere og tilpasse bilder osv. Vi lærer mye selv, når vi skal prøve å lære noe til andre. Blogginnlegget publiseres på internett, og gjøres tilgjengelig for mange. Det gjør ofte at skribenten blir ekstra nøye og skjerpet med tanke på både innhold og framstilling. De må framstå som "fagperson" på området, både i selve innlegget og når de svarer på innspill og kommentarer fra andre. Man kan få tilbakemeldinger fra alle - uansett hvor i verden de befinner seg. Det kan bli faglige diskusjoner på høyt nivå. Kanskje andre har mye kunnskaper om temaet, og så blir innlegget enda mer fullkomment på bakgrunn av andres kommentarer. De som bruker blogg aktivt, søker opp andres blogger ved hjelp av såkalte triggerord. Nøkkelord som er beskrivende for det man ønsker informasjon om enten det er gitar, muffins eller undervisningsmetoder. Dessverre vil dette blogginnlegget trolig komme med som et treff hvis noen søker på muffins nå.

På fritiden bruker vi sosiale medier til å tilegne oss kunnskaper, og lære oss alt fra å bake, spille gitar, strikke og seile. Det er en enorm delingsvilje på nettet, og vi finner både tekst, bilder og filmsnutter om det meste. Barn og unge i dag er oppvokst i denne digitale delingskulturen og bruken av sosiale medier i alle sammenhenger, derfor er det flott at vi tar dette inn i undervisningen også, slik at ikke undervisningen og kunnskapsbasen begrenser seg til skolebøker og det som læreren kan om temaet. Blogg egner seg også godt som gruppeoppgave, der flere skriver sammen. Det kan brukes som idemyldring der flere tilføyer informasjon rundt samme tema. Utnytt mulighetene som er tilgjengelig, og trigg utforskertrangen og nysgjerrigheten til de lærende. Mye læring skjer ved interaksjon mellom mennesker, og ofte lærer man mest når man er sammen med andre på arenaer der vi ikke først og fremst er for å lære. I forhold til bloggen og læringssyn, så er det en tilnærming til konsruktivismen og sosiokulturell pedagogikk der den læringssøkende selv søker opp informasjon og bygger på de kunnskapene de har, og leter etter svar som ikke er gitt.

Her kommer det nok hovedsaklig til å blogges om erfaringer jeg har gjort meg etterhvert som jeg prøver ut ulike digitale verktøy, på godt og vondt.